Grotter

Hva ble de egentlig brukt til, disse grottene som jeg finner langs veier og stier i og rundt Billingstad -  Hvalstad? Denne rett ved jernbanelinja nesten ved Hvalstad stasjon. En person kan nok krype inn men bare så vidt

Til sysakene og andre ofte brukte ting

I stedet for å ha div som brukes ofte, liggende i en skuff, sydde jeg et oppheng til å ha over sy-bordet. Her er plass til linjaler, tusjer, blyanter, saks, instruksjonsbok tilhørende symaskinen, strikkeoppskrift osv. Ved siden av henger den store linjalen + en artig liten sak som før i tiden (50 og 60-tallet), ble brukt til å ha stoffruller på. Ikke så helt ulikt hva vi har i dag, men denne er i tre (ikke plast), og skrevet på med blyant, feks 4 meter x kr 12,80, så tydelig masse brukt til å beregne pris.

På opphenget er det plass til øreplugger osv.

Brukes også som linjal

Poncho

Godt og varmt plagg. Deilig å slenge på seg når jeg skal til og fra jobb, eller bare er litt kald

Ponchoen er lang nok til å holde rumpa varm og den har en god krage som kan brettes ned eller opp så langt at den dekker haka. Den har åpning til armer

 Lettvint og kjapt strikket på store pinner med Sandnes friluftsgarn 100%ull

Bord av tykke eikekubber

Bordet er malt; først svart, så off-white før det ble malt hvitt. Vi ville ha tilbake den naturlige eiken. Kjøpte maling-fjerner på boks, hadde suksess med den for mange år siden- Da gjorde den malingen på et annet bord myk og det var kjempelett å skrape av absolutt all malingen. Nå er det ikke lov med de samme kjemikaliene, så den boksen med maling-fjerner var bortkastet, dessuten var den dyr. 

Etter dager med skraping har det ikke hjulpet så veldig mye.

Men, etter mye mer skraping, eddik og elektrisk sliper er mye av malingen borte. Litt finpuss igjen så er bordet/benken brand new.

 

Rognebær august 2021

I år er det mye rognebær overalt, både på fjellet og på Billingstad, der dette bildet er tatt. Lurer på om det betyr lite eller mye snø?

 

Med el-bil fra Asker til Hitra

Jo da, det går an. Med den nye elbil-appen forteller den deg hvor du skal stoppe å lade etter at du har lagt inn den planlagte ruten. Vi var spent, for tenk om ladestasjonene ikke var i orden.  Jeg hadde med både  strikketøy og bok, som jeg pleier på lange turer med bil, men klarte verken lese eller strikke. Fikk meg ikke til å slappe av et sekund. Vi undret oss  først over at vi måtte ta riksvei 4 og ikke E6 som er raskeste rute fra Oslo. Første ladestasjon var Gran på Hadeland. Vi hadde lagt inn at vi ville lade ofte, med 50% batterikapasitet for å være på den sikre siden.  Sikkert ikke nødvendig men som en forsikring for oss selv. Derfor riksvei 4 og ikke E6 altså! Går ut fra at vi kunne kjørt E6 som er raskere hvis vi ikke hadde lagt inn lading så ofte som vi gjorde. 

Da vi kom til Gran tok det en stund før vi fant ladestasjonen. Den var gjemt bak en coop-butikk. Hvorfor gjemme ladestasjonene?  Skjønner på en måte at de vil gjemme dem, eller kanskje plassen var best egnet,  men da burde det vært et skilt som indikerte hvor ladestasjonen  var.

Vi kjørte langt i det øde landskapet, noe som også bidrar til å øke spenningen. Du begynner å lure  på hvor neste by eller tettsted er. Men landskapet var flott gjennom Gudbrandsdalen og Dovrefjell. Vi stoppet på Øyer, et sted på Dovre, og ved Oppdal stasjon før vi ladet på Krokstadøra. I Oppdal måtte vi skrive inn bilnummeret på en liste som hang på selve ladestasjonen. God ide, for da vet alle hvem som er først i køen. En siste lading på Fillan som er på Hitra bare for å teste at ladestasjonen fungerte.

På tilbaketuren kjørte vi via Tynset og Østerdalen og vi la inn mindre batteri før neste stopp. Samme flotte landskapet. Det var en gang vi bommet på ladingen, da vi plottet inn at vi skulle til fra Berkåk til Rendalen. Vi plottet ikke inn den eksakte adressen i Rendalen. Og Rendalen er et stort område. For å komme til ladestasjonen måtte vi kjøre langt! Det var over en fjelltopp og ned igjen, på grusvei! Det var ikke morsomt.Vel fremme på ladestasjonen var det selvfølgelig kø, for i disse traktene er ikke ladestasjoner første prioritet. Men vi var lykkelig over å ha kommet frem med under 20% batterikapasitet. 

Spenningen ga seg ikke så lett, men tilbaketuren var fin med flott landskap som vi kunne nyte mer av enn på turen opp. Etter et siste lade-stopp på Eidsvoll gikk det i full fart hjem.  

Terrassen 2021

Det er stort sett det samme hvert år på min terrasse. Klematisen blomstrer til 17. mai. På grunn av den kalde våren, var det så vidt blomstene  kom til 17.mai

Rabarbraen vokser seg veldig stor. Plutselig, og før du vet ordet av det...

er den blitt kjempestor

Solbærene kommer. Busken har vokst seg kjempestor. Den plages med små maur. Jeg kniper av øverst og prøver å skrape de vekk. Vil helst ikke bruke insektsmiddel 

Nytt i år er syrinene foran blokken. Når de blomstrer er de nydelig. Gid de kunne holde seg denne størrelsen hele tiden, da dekkes innsyn fra gata til terrassen. De trenger ikke bli større

I begynnelsen av august er tomatene kommet. Søte, smakfulle plommetomater. I februar la jeg en skive med miniplomme-tomat  i litt jord, og vipps, sa er de her. Ikke mange, men litt snacks er det. 

Pelargoniaen har stått inne i vinter. Jeg setter dem ikke særlig kaldt om vinteren, de får en plass i eller under eller ved vinduet. I januar/februar potter jeg dem om. De blomstret ikke før i begynnelsen av juli, så det tok sin tid. Men nå er det bare å nyte synet.

Denne skapningen vet jeg ikke navnet på. Barnebarn var med og plukket ut frøposer en gang etter jul og vi sådde frøene i mars en gang. Det sto ett eller annet om jordbær på frøposen og de lukter veldig jordbær. De blomstret heller ikke før i begynnelsen av august. Jeg lurer på om det kan ha vært for varmt på våren og tidlig sommer  for blomstene til å komme til sin fulle rett 

Det samme kan sies om begoniaen. Jeg elsker denne flotte blomsten med de flotte fargene, men i år blomstret den ikke før begynnelsen av august. 

Jeg kan ikke se at det blir mange blåbærene, men det kommer da noen. Jeg har to busker, den andre er liten med bare noen få knopper på. 

Strikket hals med fletter til barn

Sofaputer

Puter sydd i deilig myk fløyel. Det begynte med at jeg hadde et stoff i fløyel liggende i skapet, akkurat passe til en pute. Det ble den gule. Et skjørt jeg hadde til en eller anne skoleavslutning, også denne i fløyel, ble den blå puten. Sofaen er stor, tre i en klynge er bedre enn to, så jeg måtte kjøpe et grønt fløyelsstoff fra Stoff og Stil til den tredje puten. Den blå, 40x40cm, har innsydd rouletkant, noe jeg strevde mye med fordi fløyelstoff trevler mye, og hjørnene blir vanskelig å forme. kanskje en dag syr jeg den om. Den grønne er 50x50cm. Enkel og rett frem. Den gule, 40x40cm, rett fram og enkel.

Tre myke puter å lene seg på

For en firkantet pute 40x40cm klipper/skjærer jeg 40x40cm. Da har jeg en-to cm sømrom, og inner-putene passer perfekt. Sikksakk rundt alle sømmer. Neste er glidelås som jeg syr fem cm fra kant nederst; Sy fem cm og fest tråden men ikke klipp den, øk stinglengden til 5 og sy til det gjenstår fem cm. Fest tråden og sy slutten av sømmen med vanlig stinglengde. Legg glidelåsen over sømmen med lang stinglengde. Fest med knappenåler/tråkle og sy glidelåsen på vanlig måte. Nå kan du ta ut sømmen med lang stinglengde og glidelåsen er ferdig isydd. Sy rundt de resterende sidene, klipp hakk ved hjørnene, rett ut med noe spisst i hjørnene.

Bilde av den isydde glidelåsen. Passer perfekt

Denne spisepinnen fra en eller annen restaurant er utmerket til å rette ut hjørner

Av stoffrestene ble det en "lappepute"

Store puter er kjekt å ha når barnebarn skal sitte på gulvet for å se på tv. Putene måler 60x60 cm

Denne er sydd i rosa på en side og svart fløyel på den andre siden