Til de minste

Pennal

Pennalet er sydd i kraftig stoff. Finnene er sydd i myk fløyel med litt fyll. Øynene er klippet i filt. Den kraftige glidelåsen som fungerer som munn er kjøpt på stoff og stil.

..............................................

Babynest/babycosy

Jeg er gommo (bestemor) og har bidratt med litt sying og slikt. Babynest er visst helt uunnværlig for den nyfødte. Stoffet er fra "Stoff og Stil."

Stellematten ble til med resten av stoffet. Den er superlett,

Legg et håndkle inni, eller som her, frottè på en side, gummi på den andre siden. (Stoff og stil).

Og matten kan brettes til veske.

.................................................

Babyteppe

Quiltet babyteppe sydd av kjærlighet og div restestoff, blant annet goffa's skjorte.

.................................................................


Genser til ett-åring

Og tilhørende ballongbukse

...............................................................

Lekeball sydd for hånd.

Stoffet er filt og jersey. Midt inni fyllet ligger det en bjelle. 

.......................................................

Dette skal forestille en bamse-pose til nattøy. Ikke helt fornøyd da den ikke ligner det spor på den i oppskriften som jeg fant i "Alt om håndarbeide". 

................................................

Bentley - Håpet

Etter besøk hos veterinær hvor vi var sikre på at Bentley ville få den endelige dommen, kom han hjem med ny medisin og nytt håp, for oss. Den nye medisinen, Sporimunne, skulle virke innen fire uker. Og han måtte på ny antibiotikakur, da det viste seg at han var resistent mot atibiotikaen han hadde gått på. Veterinæren var optimistisk. Vi var optimistiske. For tenk om medisinen virket!

Kortisonen skulle ut av kroppen, langsomt og trinn for trinn.

Bentley så forferdelig ut på hodet og i nakken. Pelsen var erstattet med klumper av forkalkninger. Vi ga ham medisinen hver kveld, noe som utløste løs mage. I tillegg til noen ekstra do-turer, fikk han Zoo-Lac, hundens sunne probakterier. Det koster en formue, men hva gjør du ikke for at kjæledyret ditt skal ha det bra? Med Bentleys vekt må han ha mye av alt. Han har vært mellom 70 og 75 kilo i hele sitt voksne liv. Ettersom kortisonen forsvant fra kroppen, forsvant den svulmende hengemagen også. Vekten kom ned til 72 kilo og vi så kroppen slik den en gang hadde vært, lang og litt innhulet.

Resultatet etter to uker med antibiotika og Sporimunne var varierende. Noen dager var han som normal, gikk tur, spiste all maten sin og klødde ikke på hodet eller i nakken. Andre dager klødde han som besatt, neket seg oppetter møbler og vegger for å komme til på hodet, gikk hvileløst omkring, så seg om etter et sted han kunne klø hodet. Hver gang sa vi at dette ikke kunne fortsette. Ny tur til veterinær; Sporimunne ville ikke ha ordentlig effekt før etter fire uker. Igjen reiste vi hjem med håpet i behold. I denne perioden hadde han flere gode enn dårlige dager. Nå var vi sikker å at vi ville beholde ham, om enn bare for en kort periode. En bullmastiff har i gjennomsnitt åtte års levetid. Bentley var over syv år. Vi kunne ikke la ham bli borte i den tilstanden han var nå. Klørne måtte klippes, de var altfor lange, Han skulle ha dusjet. Alt dette skulle vi gjøre bare han ble bedre.

Bortsett fra at han klødde tror vi ikke Bentley hadde det vondt. Han fikk sterke smertestillende tabletter, men vi kuttet dem ut etter kort tid. De gjorde ham bare forvirret.Sengen, som besto av en dyne med dynetrekk, unngikk han. Når vi var ute på tur ville han gå midt i veien, ikke på fortau eller i veikanten. Han som hadde vært så ivrig etter å lukte på alt mulig i gresset og langs veikanten, dette var rart. Men møtte han andre hunder logret han som vanlig med halen og var like blid.

Vi tenkte på alt det positive ved ikke å ha et kjæledyr. Kunne reise hvor en ville uten å ta hensyn til det store dyret. Senga/dyna som tok stor plass midt på stuegulvet, ville det ikke bli bra å bli kvitt den? Alt hundehåret som satte seg fast i alle tekstiler. Vann- og matskåler som tok slik plass på kjøkkenet. All sølen han dro med seg inn i leiligheten etter tur i regn og søle. Alt sikkelet som hang fra munnvikene etter at han hadde drukket vann. Få fred til å legge seg ned på sofaen etter middag, noe som ikke hadde vært aktuelt fordi da kom han med sitt store hode og presset det under armen og opp i ansiktet på meg. Nei vi skulle aldri ha ny hund!

Bentley gikk korte turer den siste tiden. På gode dager gikk han villig ut døren. Godbit var unødvendig.  På dårlige dager måtte det flere godbiter til for å gå de få meterne som skulle til. Han pustet og peste noe voldsomt den siste tiden. Det hadde han holdt på med en stund og vi trodde det var varmen, eller at han var sliten. Nå tror vi det var begynnelsen på sykdom.

Etter fem uker var hodet og nakken, selv om pelsen ikke kom tilbake, bedre, Men forkalkninger brøt ut overalt ellers på kroppen. Pelsen ble borte flere steder. De siste dagene begynte han å ynke seg, Vi tror det var noe seriøst galt med magen til Bentley. Noe som oppsto de siste dagene av hans liv. Kortison hadde gitt ham energi og en voldsom appetitt, nå var han igjen kresen i matveien og lot tørrforet ligge, spiste bare det beste. Men han bjeffet fremdeles når det nærmet seg tid for mat, mer av vane enn at han var sulten.

Den nest siste turen til veterinær var vi alle enige om at dette ikke så bra ut. Veterinæren hadde håpet og trodd at han ville sett mye bedre ut. En grunn til at han ikke ble bedre kunne være den siste opplysningen fra laboratoriet om at Bentleys tarmbakterier var i ubalanse. Altså hadde han ikke lenger noe immunforsvar. Alt håp forsvant.

Her er Tiger

.
Hun har ikke bodd hos oss hele tiden, men flyttet inn til oss når hun var ca 8-9 år gammel. Før det hadde hun bodd på to andre adresser. Veldig hjemmekjær er hun blitt.
Når jeg jobber på PCen er hun med og passer godt på notatene mine.

Når jeg syr følger hun nøye med. Hun er ikke redd for nåler eller sakser.

Eller hun bare slapper av på puten sin på sofaen ved siden av skrivebordet.

Sommeren 2017 forsvant hun. Uvant som hun var med å bo hos oss, (hadde ikke bodd der mer enn noen uker på det tidspunktet), var vi ute og lette, uten resultat. 

En uke og vi var sikker på at hun kom tilbake.

To uker og vi ble litt usikker men øynet fremdeles et håp.
Tre uker og vi snakket sjelden om Tiger.
Fire uker og vi ryddet vekk vannskåla.
Fem uker og katteseng og katteboks med sand ble ryddet vekk.
Seks uker og vi begynte nesten å glemme at katten kunne komme tilbake.
Syv uker og vi slettet alle spor etter Tiger.
Den åttende uken hørte vi intens mjauing utenfor terrassen. Kunne det være... Nei, det kan ikke være...
Men det var Tiger! Utmattet og utsultet sto hun midt i veien utenfor hos oss og mjauet. Vi fikk henne ikke til å komme inn, redd av seg som hun er. Når vi nærmet oss henne, gikk hun bare lenger og lenger vekk. Det var først når vi gjemte oss bak gardinet og ristet på godis-boksen hennes at hun kom inn.

Så tynn, mager og utsultet var hun etter sin lille eskapade utenfor hjemmet i to måneder. Det er rart at hun overlevde. Tror hun kom hjem akkurat i tide. Skåler med mat og drikke ble fortært på grådig vis.

Snart tilbake til normalen

Liker seg aller best på denne puten.

Er det mat på gang?

Å så trøtt!

Yndlingsplassene

Våren 2020

Her koser hun seg på terrassen i solsteiken juni 2021

Hun holder seg i skyggen

Begynner å få hengemage. Sommer 2021

Tiger liker seg ute på varme sommerkvelder. 

Her gjemmer hun seg bak vaskepulmer oppå tørketrommelen. Det er sikkert deilig og varmt. Hun begynte med dette da hun luktet at jeg satte en potte med kattegress på en hylle ved siden av. Ikke rart de sier at katter har ni liv, for det er langt å hoppe ned derfra for en liten katt.

Her gjemmer hun seg ofte. Når kveldene blir kalde og noe skummelt har blitt sett eller hørt på terrassen, da piler hun inn på badet og hopper opp på vasken før hun lander på toppen av tørketrommelen

Siste bilde av Tiger tatt lørdag 17.desember 2022.

Tirsdag 20.desember sovnet hun inn etter sykdom