Innhold

20 februar 2018

Selvstendig næringsdrivende eller vanlig jobb?

Selvstendig næringsdrivende eller vanlig jobb

Vi er heldige som bor i Norge der det er trygge og gode arbeidsforhold, velferdsordninger  og trygderettigheter. Som fast ansatt har du rettigheter, og så lenge firmaet du jobber for går bra, er du trygg.

Jobbannonser er ikke like vanlig i dag som det var før. Det kan gjøre at det faller vanskeligere for enkelte å få seg jobb. Mange får arbeid gjennom nettverk, der personer blir ansatt på anbefaling av andre. Vikarbyråer kan være løsningen for noen. Men er det mange om en jobb, og det er det i de fleste tilfeller, blir det den arbeidsgiver/vikarbyråansatt anser som best egnet som får arbeid. Ikke han eller hun som ikke fullførte videregående. Ikke han eller hun som har hull i cv'en på grunn av arbeidsledighet eller sykdom. Ikke han eller hun som ikke har nok arbeidserfaring. Vikarbyråene er mange og svært mange får seg først stilling som vikar før de får fast arbeid gjennom denne ordningen. Men hva med de som faller utenfor?
Midlertidige ansettelser istedet for vikarbyråer kan være løsningen for enkelte, særlig for mennesker uten særlig utdannelse.

Men det finnes flere måter å "ansette" folk på. Et eksempel er en bekjent som hadde vært sykmeldt pga en skade. Når han skulle søke jobb gikk det ikke som forventet. Fortvilet fordi han ikke kom seg i arbeid, alderen, (over 50 år), og sykemelding var nok til ikke å ansette mannen. Å pensjonere seg var han for ung til; han kjente på ensomheten og hvor kjedelig det var å gå hjemme uten noe å gjøre.

Glad ble han da NAV ringte og sa de hadde jobb til ham. Han ringte "arbeidsgiveren" og det ble avtalt at arbeidsgiver skulle stille med varebil for henting og levering av varer for et stort og anerkjent statlig eid firma i Oslo. Timebetaling ble avtalt. Det som også ble avtalt, ja det var faktisk en forutsetning for å få "jobben", var at "arbeidstaker" måtte opprette sitt eget firma. Det er enkelt og koster ingenting. Når du oppretter eget firma er det gjerne for å ta oppdrag for ulike aktører, ikke bare en. I dette tilfellet var det kun en oppdragsgiver. Jobben innebar minimum åtte timer pr dag fem dager i uken og utelukket derfor ethvert oppdrag utenom.

Mannen tar ikke lenger "oppdrag" for denne "arbeidsgiveren" både fordi han ikke fikk timelønnen som avtalt, men "arbeidsgiver" ville heller ikke betale MVA på regningene "arbeidstaker" fakturerte ham for. Dette har han lært:

"Arbeidsgiver/Oppdragsgiver" skulle ansatt mannen som en vanlig lønnsmottaker fordi jobben innebar minst åtte timers arbeide hver dag. Han kunne derfor ikke ta oppdrag for andre. Han måtte forholde seg til det "arbeidsgiver" ba han om. "Arbeidsgiver/Oppdragsgiver" stilte med varebil og betalte for kostnader tilknyttet denne. Ferie måtte avtales.

Når det ble klart for "Arbeidstaker"at dette ikke var helt lovlig, sluttet han i "jobben". Når han ikke lenger tar oppdrag, men er registrert med eget firma har han heller ikke rett til arbeidsledighetstrygd. En rekke andre ting han måtte tenke på når hadde har sitt eget firma var at han betalte mer skatt og han måtte ivareta pensjonen sin selv. Alt i alt en dyr erfaring om det eneste målet er å gjøre "Arbeidsgiver/Oppdragsgiver" rik på andres bekostning.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar